top of page
Search

Ave Azul de la Osa

  • Writer: Anders Ohlgren
    Anders Ohlgren
  • Jan 9, 2019
  • 2 min read

Updated: Aug 8, 2022

I dag gikk turen langs en særdeles humpete vei ut til et Ave Azul som er reservat for fugler og da spesielt de som er utrydningstruet. Drøye 1,5 timer senere og litt mere sliten etter all humpingen kom jeg frem til avstigningsholdeplassen. Derfra var det en drøy halvtimes gange inn til dette stedet og flere små elver måtte krysses, heldigvis ikke dypere enn at vannet nådde til litt under knes høyde. Fikk tidlig varsel på når jeg nærmet meg, da både fugler og en hund for lengst hadde gitt lyd om at de hadde hørt meg. Vel fremme ble jeg møtt av en hyggelig mann i 60årene som het Patrick og ønsket meg velkommen og straks tilbydde meg en kald og svært god is-te. Patrick er en svært kunnskapsrik mann og lidenskapelig opptatt av fugler. Denne mannen hadde levd et utrolig facinerende liv og jeg fikk gleden av å høre hvordan han startet å interessere seg for fugler og dyreliv generelt som guttunge på Hawaii. Entusiasmen hans var svært fremtredende i alt han snakket om. Han var rask til å hente frem to av de største fuglene han hadde på området sitt, noen av de flotteste fuglene jeg har sett. En Hyasitara papegøye som er helt blå og en Gulvingerød Ara med navnene Buki og Corona.

Patrick viste meg også noen fugler som hater Kokaburra og et par undulater i tillegg til en annen større rødfarget papegøye som het Milagro. Patrick hadde også en imponerende samling av sommerfugler og insekter som var stoppet ut, samt mange hodeskaller til ulike dyrearter.

Det var litt trist å høre om grunnen til at han valgte å flytte fra Hawaii. Etter å ha vokst opp på Hawaii og etter hvert opprettet en zoologisk hage der, med mer enn 60 dyrearter ble hele hans livsverk ødelagt i en monsunstorm som rammet øya han bodde på. Etter flere år med gjenoppbygging ble han rammet på nytt av en monsun som jevnet alt med jorden, bestemte han seg for å flytte. Etter ti år som safariguide i Tanzania, flyttet han og kona til Costa Rica, der de nå driver dette senteret for fugler som er blitt skadet eller forlatt i naturen. Av og til tar de også inn andre dyr enn fugler,

Mens jeg satt og pratet med Patrick kom det et enormt regnskyll som jeg aldri har sett maken til. Patrick fortalte at hvert år er han isolert på denne plassen i opptil 3 måneder i regntiden, da elvene på veien ut vokser seg så store at de ikke lenger er mulig å krysse. Jeg begynte å bli litt nervøs på om de to elvene jeg måtte krysse var blitt så store at det ville bli vanskelig å krysse de.

Etter å ha pratet godt å lenge med Patrick og tatt noen flere bilder av fuglene utvekslet vi kontaktinfo før jeg dro tilbake for å møte bussen som skulle returnere til Puerto Jimenez. Som forventet var elvene jeg måtte krysse fått litt høyere vannføring og vannet gikk nå opp til lårhøyde. det gikk heldigvis fint å krysse allikevel. Etter en og en halv time på den samme humpete veien var jeg tilbake på hotellet.


Comments


costa rica
  • b-facebook
  • Twitter Round
  • Instagram Black Round
bottom of page