Lang reise til Belize

Ting tar tid. Det har jeg nå erfart etter noen dager på reise. Etter at bussen fra Uxmal var kraftig forsinket, øynet jeg et lite håp om å rekke buss kl. 18 fra Merida som skulle ankomme grensebyen mot Belize, Chetuma, sent på kvelden. Med taxi fra busstasjonen til hotellet for å hente resterende bagasje og så til ny busstasjon var det drøye 10min til bussen skulle gå. Med andre ord ikke lang tid for å få kjøpt billett. Noe kø var det i billettluka og det gikk tregt så jeg ba høflig om å komme frem i køen, men ble blankt avvist. Her skal man visstnok holde sin plass i køen. Klokken var to på seks da jeg var fremme ved luken og spurte om billett til bussen som var i ferd med å gå. Jeg kunne ha kommet meg med, men alle plassene var utsolgt og fikk beskjed om at neste buss gikk klokken 23.00, altså 5 timer senere. Valgte da å dra tilbake til hotellet å vente der i stedet for på den bråkete busstasjonen. Timene der gikk greit unna med litt youtube videoer og litt blogging.

Det ble altså nattbuss på meg da. Heldigvis en buss av god standard med seter som kan bikkes godt bakover så fikk til og med sovet tålelig bra. Fremme i Chetumal var kl 6 lokal tid (Belize ligger 1t foran Mexico), s bussturen tok 6 timer. På busstasjonen i Chetumal forhørte jeg meg om buss videre til Belize city. Den skulle visstnok gå kl 7.45, så hadde god tid på meg. Når kl var 8, og det fortsatt ikke var noen å se i billettluka som solgte bussbilletter til Belize, begynte jeg å bli litt bekymret. Det var andre som tydligvis også ventet på denne bussen og jeg spurte to av de (to hyggelige svenske jenter( om de visste

noe. hadde samme opplysninger som meg at bussen skulle gå litt før 8. Det var også en fra Tyskland der som hadde vært på reise i Mexico i over en måned som kunne litt spansk som ringte telefonnummeret som sto på en informasjonsplakat like ved. Da fikk han beskjed om at de skulle sende ned en fyr. En time senere dukker det om en representant som sier vi må dra til et annet sted for transport videre inn til Belize. En stund senere og noen pesos fattigere (taxi utgifter) befant vi oss nå hos et selskap som kjører shuttle-busser over grensen og videre inn i Belize. Han fra Tyskland dro umiddelbart kjenselen på logoen til selskapet og sa at de hadde et dårlig rykte både når det gjaldt komfor i bussen og med tap av bagasje. Visstnok hadde bagasje falt at taket under transport. Vi hadde ikke så mye valg om vi ville komme oss inn til Belize i løpet av dagen.

Etter at all papirarbeid var unnagjort, pass sjekket og betaling utført, kom vi oss avgårde over 3 timer etter det som sto i rutetabellen. Det hører også med til historien at den bankterminalen som ble nevnt kunne brukes for betalingen ikke fungerte og jeg måtte bli kjørt et godt stykke unna for å finne en minibank for å kunne ta ut kontanter og betale med det.

Det første jeg og han fra Tyskland gjorde før vi gikk inn i bussen var å sjekke at bagasjen på taket var forsvarlig sikret. Om bord i bussen skjønte jeg raskt at ette ikke var de mest komfertable setene å sitte i og det var heller inge mulighet å regulere de. Høyt støynivå og dårlig demping var det også. Etter en liten halvtime var vi ved grensen og der måtte vi av med all bagasje. Hver og en måtte ta med sin bagasje gjennom pass- og tollkontroll og nye papirer måtte signeres samtidig med at vi måtte betale 550 pesos ( ca 250 kroner) for å forlate Mexico. Langs grenseovergangen sto flere armerte politi å voktet. Jeg er glad jeg bor i Europa med frie grenseoverganger. Når vi kom inn til Belize var det et nytt sjekkpunkt, men der var det bare føreren av bussen som leverte noen papirer.

5 lange timer senere var vi fremme i Belize city. Jeg sa farvel til mine svenske og tyske bekjentskaper som skulle videre inn i landet til Flores. Rett ved

busstasjonen, lå også havnen der ferjen (eller "watertaxi" som de kaller den) som skulle ta meg til Amergris Caye lå. Fikk vite at det var bare 10 minutter til neste avgang så om jeg skyndet meg så kunne jeg rekke den. I og med at jeg ikke hadde Belizisk valuta (kalt Beliziske dollar), så måtte jeg først innom en minibank som lå like ned i gata. En vennlig dame som jobbet der så at jeg bare kunne la bagasjen min ligge innenfor et avsperret område med bagasje som skulle om bord. Jeg rakk heldigvis minibanken og tilbake før båten hadde forlatt kaia, så fikk kjøpt billett og løpt om bord. En og en halv time senere var jeg i San Pedro på sørkysten av Ambergris Caye, men det var ikke bagasjen min (bortsett fra sekken med verdisaker som jeg alltid har på rykken). Fikk heldigvis raskt beskjed om at den andre ryggsekken lå trygt på havna. De hadde bare glemt å gi beskjed om at jeg mætte sørge for at den ble med. De hadde jo først fortalt at det ble tatt hånd om. Fikk beskjed om å komme tilbake med neste fergeanløp, en og en halv time senere for å hente ryggsekken. I mellomtiden dro jeg til hotellet som lå ca 15 minutters gange unna.

Etter en svært lang dag og natt på reise ble det etter en kjempegod fiskemiddag, tidlig kveld på en sliten kropp.