Vakre Venezia

EUROPATUR DAG 7: Nittifem prosent av de tjue millionene som reiser til Venezia hvert år gjør følgende: De beveger seg i en endeløs menneskestrøm fra Rialtobroa til Markusplassen, og husker såvidt å heve hodet for å få med seg Sukkenes Bro. Derfor skulle vi prøve noe annet, slik vi ble tipset om.

Vi sto opp grytidlig. Mens resten av turistene fortsatt lå i hotellsengene sine hade vi broene, kanalene og starten av arbeidsdagen for lokalbefolkningen for oss selv. Vi startet med å ta en tur på Rialtomarkedet som allerede var i full aktivitet på denne tiden av døgnet. Her bugnet det av alt en kan tenke seg i mat fra nyfisket sjømat til grønnsaker av alle slag.

Arbeidsdagen er i gang på Rialtomarkedet

Vi inntok frokost på Dodo Caffè som er et lokalt stamsted i Cannareggio. Her spiste jeg en god baguette med chorizo og et forfriskende glass med lemonade.

Frokost på Cafe Dodo

Rialtobroen

Etter frokost gikk vi bort til den berømte Rialtobroen for å ta den i nærmere øyensyn og få to. Rialtobroen er den eldste broen som krysser kanalen "Canal Grande" og broen med sine handelsboder er et av de mest kjente landemerkene i byen.

Markusplassen

Fra Rialtobroen tok vi os ned til markusplassen. Det finnes mange vakre gater og steder i Europa, men Markusplassen er en av de aller vakreste. Det er den eneste plassen i Venezia som er stor nok til å kalles en Piazza. De andre åpne byrommene i Venezia kalles campo. Hver eneste buegang og hver eneste brostein oser historie, og finner du deg et sted å sitte i relativ fred og ro, kan du bli sittende i timesvis og beundre arkitekturen på en rekke kjente bygg, som Basilica di San Marco, Dogepalasset og Campanilen.

Markusplassen med Dodgepalasset til høyre og tårnet Campanilen

Campanilen 

Dette 99 meter høye tårnet rett utenfor Markuskirken er Venezias høyeste bygning. Det opprinnelige tårnet raste 1902, så dagens Campanile ble gjenreist som en nøyaktig kopi av det originale som ble bygget for tusen år siden. Heisen opp tar ett minutt og gir den desidert beste utsikten over byen.

Dogepalasset 

Dodgepalasset som ligger rett ved Markusplassen var tidligere den venetianske republikkens rettsbygning og fengsel. Salene er dekorert med mosaikkgulv og gylne tak med kunstverk av mestere som Tintoretto og Veronese. Her kanen også se fengselscellen Casanova rømte fra i 1755.

Sukkenes bro

Fra Dodgepalasset var ikke veien til sukkenes broer så langt. Sukkenes bro er en broforbindelse mellom avhørsrom i Dogepalasset og det gamle fengslet, kalt Piombi, på den andre siden av kanalen Rio Canonica Palazzo.

Broen ble bygget i 1597. Først i det 19. århundre fikk den navnet Sukkenes bro. Navnet antyder at fangene sukket idet de ble ført inn i fengslet og fikk sitt siste glimt av den venetianske lagunen gjennom gittervinduene.

Basilica di San Marco Denne gotiske kirken ble påbegynt i år 830 som et hvilested for levningene av St. Markus som venetianerne hadde stjålet fra Egypt. På balkongene over inngangen har du flott utsikt over Markusplassen, men vær oppmerksom på at du ikke kommer inn i shorts eller singlet. Det var flere som ble nektet å gå inn pga dette.

For lunsj bestemte vi oss for å gå vekk fra de typiske overprisede turiststedene og heller finne en lokal liten restaurant. Valget falt på Cantina dei Schiavi. Her var veggene dekket av vinflasker, og prisene fortsatt det en kan kalle nabolagslige.

Det kommer et punkt i alles Veneziaopphold, hvor man må ta stilling til Turistfellen med stor T. Skal man kjøre full pakke og ta en gondolferd eller ikke? Og er dette egentlig en felle? Her ser turistmassen ut til å splittes. Noen føler seg som premieidioter når de duver på tradisjonelt vis gjennom små kanaler mens japanske turister knipser fra kanalbredden. Klarer en derimot å være tilstede i øyeblikket, er en gondolferd noe av det beste jeg opplevde e i Venezia. Jeg synes ikke dette var en turistfelle, selv om det kostet 40 euro (omlag 350NOK). Gondolene i Venezia er en videreføring av en lang tradisjon. 40 euro er ingen overpris når du tenker på at det koster minst 40.000 euro å skaffe seg en gondol, og at gondolierene innehar ferdigheter som krever 12-14måneder med opplæring.

Et tips er å drøye gondolferden til dagsturistene forlater byen. Til sola er på vei ned og bader fasadene i gull. Etter klokka 19.00 koster ferden riktignok hundre euro, men slik magi kan vel ikke prissettes. Desverre fikk ikke jeg den muligheten da vi hadde avtalt å møtes til middag på kvelden.