IGUAZU FALLENE

Hvorfor denne facinasjonen for fallende vann?

Dette har jeg spurt meg selv en del ganger, spesielt etter å ha tatt turen fra Lima til Sao Paulo, en strekning på 4500km, bare for å se Iguazu fallene.

• Er det vissheten om at naturkreftene ville gjort en ende på meg på få sekunder hadde vi prøvd å ta opp kampen?

• Er det følelsen av å se jordkloden vår i levende livet?

• Eller er det rett og slett vannets evige varierende form som aldri slutter å gjøre inntrykk på meg?

Jeg er neimen ikke sikker, men at store fosser facinerer er det ikke tvil om.

Kort om fossene:

• Iguacu betyr Stort vann på indianerspråket, Guarani.

• Bortover en 2700 meter lang kant renner ikke mindre enn 280 fosser som utgjør Iguazu-fallene.

• Det høyeste fossefallet heter Devil’s Throat og er 80 meter høyt. Iguazu er høyere enn Niagara-fallene og lengre enn Victoria-fallene.

• På det meste renner 13.000 kubikkmeter vann i sekundet ned fossen, nok til å fylle fem OL-svømmebasseng i sekundet.

• Iguazu-fallene er på UNESCOs verdensarvliste og er en av de syv New Seven Wonders of Nature.

• Nasjonalparken fossene ligger i er hjem til over 2000 plantearter, 400 fuglearter og 80 pattedyr.

Brasiliansk side

Navnet på nasjonalparken som fossene befinner seg i heter: "Parque Nacional do Iguacu". For å komme meg til nasjonalparken måtte jeg ta lokalbuss fra bussterminalen i Foz do Iguacu. Inngangsbiletten i nasjonalparken dekket foruten ingangen også buss rundt i parken. Fra busstoppet som ganske forklarende het "The path of the falls stop", fulgte jeg ulike stier bortover åskanten med stadig utsikt over fossene. Til slutt gikk jeg over noen gangbruer og en heis opp til utsiktsplattformed rett ved "Devil's troat.

Iguazu fallene fra brasiliansk side

Argentinsk side

Innenfor parken er det i hovedsak tre løyper på et par kilometer. Fra togstoppet, Cataratas Station var det mulig å gå to løyper. På Upper Circuit fikk jeg et flott overblikk ovenifra mens jeg gikk øverst langs kanten av fossene på gangbroer. På Lower Circuit fikk jeg fantastisk utsikt nedenifra. Det er også mulig å ta båt ut til San Martin Island for enda bedre utsikt. Det ble ikke til at jeg gjorde det.

Helt innerst i parken fra togstoppet, Garganta Station er det mulig å følge en 1,1 km lang gangbro over strykene og ende opp på en utsiktsplattform ved Devil’s Throat. Dette er de samme store fossene du kommer nært på i Brasil, men fra motsatt vinkel. Her kom jeg tett på fossen og fikk virkelig kjenne på vannets krefter. Jeg synes alle løypene var flotte på hver sin måte.

Iguazu fallene fra argentinsk side

Jeg brukte to dager på å se Iguazu-fallene, en dag på brasiliansk side og en dag på argentinsk side. Om det er nødvendig? Vel, for å få helheten vil jeg si det er lurt med to dager. Jeg synes utsikten var best fra Argentinsk side. Jeg følte jeg kom enda tettere på, fra enda flere vinkler.

Det var også en del dyreliv i nasjonalparken som jeg fikk se. Blant annet noen skapninger som kan ligne på en krysning mellom vaskebjørn og grevling. Jeg fikk vite at den kalles Coati på engelsk og er utbredt over store deler av sør-amerika. På norsk blir det kalt sør-amerikansk nese-bjørn.

Det var mange av disse skapningene på området. Hele tiden på utkikk etter mat og ikke redd for å snoke i folks væsker og sekker.

Jeg tok også noen bilder i sort-hvitt fra Iguazu fallene som jeg synes ble relativt bra.