På villspor med taxi
- Anders
- Jun 14, 2009
- 2 min read
Etter en fem timer lang flytur fra Lima, var jeg nå på plass i Sao Paulo. Jeg hadde ikke så mye planer annet å se Iguazu fallene både fra Brasiliansk side og Argentinsk side.

Innflyging til Sao Paulo
Men, først måtte jeg komme meg til hotellet jeg skulle bo på de neste dagene. På flyplassen hadde de en ordning med at du gikk til en taxi-resepsjon og fortalte hvor du skulle, så var det de i resepsjonen som tildelte deg taxi og gav informasjonen om sted til taxi-sjåføren. Jeg tenkte at dette var jo en god greie siden de fleste taxi-sjåførene er heller dårlig i engelsk. Her går det bare i portugisisk, evt noe spansk. Dette skulle imidlertid vise seg å bli en taxitur av de sjeldene. Etter å ha fått inn baggasjen min i taxien, var det bare å sette seg til rette bak i taxien og la sjåføren håndtere den forferdelige trafikken her borte.

Det skulle bli litt av en tur i en av disse taxiebne.
Etter en halvtimes kjøring med noen halsprekkende forbikjøringer og uvetige filbytter, begynte konturene av storbyen Sao Paulo og ta form. Inne i sentrumskjernen begynte jakten på hotellet mitt. Det viste seg fort at min taxi-sjåfør hadde problemer med å finne hotellet. Han stoppet på flere plasser oo spurte både forbipasserende og taxi-kollegaer, uten at det hjalp. Grunnen skulle vise seg at var på grunn av en misforståelse på flyplassen i det jeg bestilte taxi. Det var visstnok to hotell med samme navn i Sao Paulo og drosjesjåføren hadde nok fått adressen til det andre hotellet som til all frustrasjon var nedlagt. Gjennom hele taxituren snakket taxisjåføren til meg, sikkert for å spørre meg om hvor jeg skulle. Jeg skjønte jo selfølgelig ikke bæret, da jeg ikke kan et eneste ord på portugisisk. Jeg prøvde å snakke engels tilbake, men det forsto jo ikke han. Jeg prøvde meg til og med på strofen "No habla portougise" og håpet han forsto selv om det var et forsøk på å snakke spansk. Men fyren skjønte ikke og fortsatte å snakke til meg på portugisisk som om jeg forsto. Etterhvert skjønte jeg at han ikke ville finne hotellet og jeg hadde jo ikke adressen til det. Regnet jo med at de i resepsjonen på flyplassen hadde alt på stell. Etter nesten en time i taxien og med et takstameter som stadig gikk oppover, bestemte jeg meg for bare å å stoppe en plas og heller finne et hotell ved å gå litt i gatene her. Det kunne jo ikke være så langt til nærmeste plass og få sove på i en stor by som denne. Det begynte jo å bli mørkt også og ville helst ikke rave ute i denne byen på nattes tid med full baggasje med meg. Etter en halvtimes gange fant jeg et hotell som var innenfor mitt budsjett og kunne endelig gå til køys å prøve å få litt hvile etter en lang og strabasiøs tur.
Comments