Magiske Machu Picchu

Møtet med selveste Machu Picchu var noe HELT spesielt. Fra det første synet av dette vidunderet da vi kom til solporten tiiidlig på morgenen, til vi tok bussen ned den skumle veien til Agues Calientes føltes det ut som jeg befant meg inne i et bilde. Det typiske bildet jeg har sett av Machu Picchu fra første gang jeg så og hørte om stedet. Det var fullstendig surrealistisk.

Byen var i motsetning til hva mange tror, ikke hovedstaten i Inkariket. Det var det Cusco som var (Cosco betyr navle). Men den flotteste plasseringen av alle inkabyer var det nok Machu Picchu som har. Beliggende på en høyde omkranset av elven, og fjellene rundt, er plasseringen ganske så spesiell. Den ligger mot soloppgangen, slik at terrassene (og dermed veksten) får mest mulig sollys. Byen ble dog aldri ferdigstilt.. Den forsvant ut av historien da inkariket falt, og jungelen tok over. Først i 1915 ble byen gjennoppdaget av Hiram Bingam (selv om inskripsjoner på stedet viser at lokale mennesker har vært der tidligere).

Stedet har en tilknytning til astronomien, og ikke minst stjernebildet sydkorset. Det finnes to stykk kompass på stedet (en kladd og en ferdiggjort) formet som sydkorset. Og retningene på disse kompassene stemmer IDENTISK med retningene på et vanlig kompass (altså nord, sør, øst og vest). Helt insane hvordan de fikk det til. Det sykeste av alt er derimot at med Machu Picchu i midtpunktet, skaper de fire fjelltoppene rundt den eksakte formen til sydkorset og de fire himmelretningene.

Vi besøkte flere av templene på stedet, som soltempelet (solen var ekstremt viktig for inkaene) og kondortempelet (som også var ekstremt viktig). Sistnevnte er formet som en kondor. I pachamamatempelet var det tunneler hvor mumier tidligere har ligget.