KILIMANJARO
- Anders Ohlgren
- Jul 15, 2007
- 2 min read
Er det en urealistisk drøm, eller er det faktisk mulig å komme seg til topps på Afrikas høyeste fjell. Nå var det uansett ingen vei tilbake der jeg sto sammen med min søster i hotellet i Moshi og snakket med han som skulle være guide opp dette 5895 meter høye fjellet. Eller det er vel strengt tatt ikke noe fjell, men en vulkan som ikke lenger er aktiv. Guiden fortalte at vi skulle bruke 8 dager tilsammen på opp- og nedstingningen av Kilimanjaro. Han fortalte også litt om hva vi skulle ta med av klær og utstyr og hvilke faremomenter som lå foran oss. Han understreket spesielt det med høydesyke som kan inntreffe når en beveger seg i de høyder vi skulle og om hvordan hodepine, dårlig matlyst og svimmelhet er symptomer som må tas på alvor.
Senere på dagen pakket jeg en mindre dagssekk som skulle bæres av meg på alle etappene. Denne innehold en camelback på 3l, en ekstra genser, speilreflekskameraet og noe mat. Jeg pakket også en større sekk med klæsskift for turen, medisiner og toalettartikler. Denne sekken skulle bæres av en av sherpaene som skulle være med på turen.
Neste dag ble vi plukket opp i en minibuss av vår guide og vi ble introdusert til resten av teamet som skulle fungere som sherpaer og en som var kokk. Totalt var det seks stykker som skulle gjøre reisen litt lettere for oss. På veien til Rongai gate hvor turen skulle starte stoppet minibussen på flere ulike plasser og slapp ombord for oss totalt ukjente mennesker. Senere forsto vi at noen av disse også skulle følge med opp på Kilimanjaro. Totalt ble det ni stykker som ble med oss på turen.
Ved Rongai gate var vi endelig klar til å begynne de først skritt mot 5895 meter. Den første dagen ble en rolig dag i behagelig tempo og jeg tenker vel som så at om det er slik hele veien til topps, skal ikke dette bli for vanskelig. Vel fremme der vi skulle slå leir, tilberedte kokken en tre retters middag. Vi hadde til og med et eget telt med et bord og to stoler hvor maten ble servert.
SMLXL
Kommentare